Røros

Hvis jeg måtte velge et annet sted å bo i Norge enn i Osloregionen (og da inkluderer jeg like godt Moss den betegnelsen), måtte valget ha falt på ett eller annet sted i Sør Trøndelag. Jeg bare digger Sør Trøndelag, vel, mesteparten av Sør Trøndelag. Fylket er ganske stort da, og har mange fine steder. Men alle gullmedaljer har en bakside, og dessverre finnes det en liten bakside i Sør Trøndelag også, men helt ubetydelig i forhold til alt det kule, så jeg lar den ligge i fred. Trivelige Trøndelag her finner du alt du trenger – her finnes alt fra høyfjell - Dovrefjell – til pannekakelandet på Ørlandet ytterst i havet på den vakre Fosenhalvøya. På Dovrefjell flyr det en haug med moskuser rundt, og nedi dalen i Oppdal er det gammel gårdsdrift og moderne alpinliv som kombineres. Og for ikke å snakke om alle de kule dialektene som brukes i Sør Trøndelag. Og da snakker jeg ikke kul som i sossedialekten en del trondhjemmere har lagt seg til, altså Flettfridene, men her snakker vi skikkelige saker – Selbu, Rissa, Tydal, Oppdal og Røros. Jeg har allerede presentert Fosenhalvøya, og nå kommer en liten artikkel om Røros. Så gal var jeg da jeg skulle kjøre til Fosen at jeg droppa Østerdalen og valgte den dalen som liksom er bak Østerdalen, der man kommer til Trysil, Engerdal, Drevsjø – og til Røros. Jeg ville alltid se Røros. Peset kom etter Røros – nemlig veien gjennom verdens lengste kommune, hvor det ikke finnes noen ting å se –bare en dårlig vei og fire gårder godt fordelt på et areal større enn noen normalstore land i Mellom Europa, huttetu. Men turen var verdt det – Jeg måtte til Røros. Alternativ til å kjøre alle milene til Røros kan man ta toget. Rørosbanen går gjennom Østerdalen, og er man glad i skog er det absolutt et alternativ. Her er det skog fra Elverum og opp. Av og til dukker det opp en type i kupeen som ser ut som en Flåklypaskikkelse, og kommer du i snakk med østerdøler er de garantert mot EU og sterkt i mot rovdyr i Norge. Ellers er de veldig hyggelig og gjestfrie, og de deler både kaffe og lefsa si med deg. Hvis du ønsker stopover på veien er Koppang og Tynset absolutt å anbefale. Det er koselig byer. Du får oppleve noe skikkelig norsk, og de har hyggelige og rimelig pensjonater. Tynset har dessuten verdens største sparkstøtting på utstilling midt i byen. Røros har også egen flyplass med direktefly fra både Oslo og Trondheim. Røros (sørsamisk; Plassje) er en kommune på 2000 kvadratkilometer med ca. 6000 innbyggere. Selve sentrum er bitte lite, og svært idyllisk. For meg er Røros Norges svar på Belgias Brugge. Det er som å bli satt noen hundre år tilbake i tid, og ingen ting klarer å ødelegge den følelsen. Den gamle trehusbebyggelsen, de koselige kafeene, den fantastisk flotte kirken – dette er helt unikt. Rett ut sagt et sjarmerende bysentrum som både er et historisk monument, en liten by og sentrum i et levende bygdesamfunn. Røros er for øvrig Norgesn kaldeste by! Kulderekorden ble satt i 1914, en januarmorgen da det ble målt – 50,4 °C. Om sommeren kan det bli varmt, om ikke tilsvarende i plussgrader, men i juli 2008 ble varmerekorden satt. 30,7 grader. Jeg tenker, jaja, skal man bo kaldt kan man like godt satse for fullt. Det er noe deilig med den kulda – en varm trebolig, vedfyring, tulle seg inn i dyna foran peisen, og ikke minst ha verdens beste samvittighet for at men holder seg innendørs i kulda. Går man ut, kler man seg som en eskimo, og tutler ned i Røros sentrum tar seg en varm kakao, en varm gløgg og pitler seg hjem til ei varm stue. Selv dialekten i Røros er spesiell. Litt trønder, gudskjelov, men masse svensk og litt tysk blandes inn i språket. En gang i tiden hadde jeg to elever fra Røros, og jeg må si jeg var fascinert. Jeg måtte skjerpe meg for å høre hva de sa til meg, i stedet for å høre på hvordan de snakket. Da jeg en gang skulle synge skomakermannsangen med klassen sang rørosingene ikke sko-sko-skomakermann, men faktisk schko-schko-schkomakermann. På Røros snakker de i hvert fall med tydelige sibilanter, stikk i mot dialektene på Sørlandet. Alle sk-lyder uttales sch – altså: schko, schkal, schrike og så videre. Og så har de påstedsdativ i dialekten, så da er det ikke rart jeg blir full av beundring. Bare dialekten er en god grunn til å ta seg en tur til Røros. Røros ligger der den ligger på grunn av bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden. Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1973. Et annet gruvefelt var Nordgruvefelstet med flere forskjellige gruver. Det var drift i Nordgruvefeltet fra rundt 1657 til 1978. Men i dag er det ikke mer gruvedrift, men man kan fortsett se slagghaugene som, den del av arven fra driften. Det er store kulturminneinteresser i i området, og Røros står på Unescos liste over verdens kulturarv. Ikke nok med den listen, Røros kommune har to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark. Det kommer mange turister til Røros, og rørosingene satser for fullt. 600 hotellrom står til disposisjon, minst 4000 har hytte eller fritidsbolig innenfor kommunegrensene – og man regner at det kommer omtrent 1 million besøkende til Røros hvert år. Røros har mange tilbud for besøkende. Jeg vil anbefale noen av tingene jeg syntes var kult, men det skal sies at det er mange tilbud, så her må man sjekke litt med turistkontoret i Røros eller på nettet. Bergstadvandringer arrangeres etter avtale, og da får men gjerne med seg en kjentmann som kan fortelle mange interessante historier. Man velger selv hvor lang tid det skal ta. Jeg holdt ut i to timer, og det var faktisk lærerikt. Et must er hundekjøring. Det er helt rått. Du får sitte i en slede med tjukkebolle skinn og kjøre innover snøføyken langt inn på vidda gjennom skogen. Hundene er Alaskahuskyer og er veltrente og korrekte. De er ikke særlig kjælne, men biter ikke heller. Røros kirke, du kommer ikke utenom Bergstaden Ziir. Den er fra 1784, en arkitektonisk perle og utrolig vakker. Dette er en av Norges flotteste kirker, så skal du se en kirke livet, så ta like godt med deg denne. Sjekk også Hiort-Engan galleri og kafe. Her får du servert rømmegraut, du kan se på lokal kunst og keramikk, se på hvordan kunstnerne lager verkene sine, og så har de egen smie. På Ratvolden finner du Johan Falkbergets hjem. Han var en meget god forfatter, så hvorfor ikke ta en tur. Så – man reiser selvsagt til Røros om vinteren. Rørosmartnan må man ha med seg, Det er et årlig vintermarked som i følge en kongelig resolusjon skal holdes tredje siste tirsdag i februar. En martna full av kultur og kunst og shopping. Rått å være med på – egentlig en lysfest og en kosefest. 100.000! besøkende kommer hvert år på martnan. Med det samme vi holder på om vinteren: Røros har et fantastisk julemarked (julemartna), og jeg vil mene at Røros må være Norges juleby nummer 1. Det lyser i stille grender, det er vakkert, rolig, stemningsfylt.

Julemarkedet varer i hele adventstiden. Vinterfestspill er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned når vinteren er mild og himmelen er fargerik og vakker. Så har vi Femundløpet, hundespannløp som også arrangeres årlig og trekker flere og flere deltagere og skuelystne.Femundløpet har start og mål i Røros sentrum, og ble i 2011 godkjent som NMi hundekjøring i 2011. Til slutt, Rørosmat: I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Kreative sjeler har faktisk fått laget et kvalitetsstempel på den gode maten som produseres i traktene rundt Røros og i selve Røros, selvfølgelig. Rørosmat har blitt et av de mest anerkjente merkevarene innen lokalmat i Norge. Rørosmat tilbyr 400 ulike matvarer i sitt sortiment. Du finner alt sammen i Røros, og mange av produktene flere steder i Norge og Skandinavia. Her er alt mulig som urter, fisk, vilt, ost, yoghurt, melk, smør lefse og så videre. Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse.