Majoriteten av befolkningen er armensk(99 %), med mindre grupper russere og kurdere.Det bor rundt 145 000 innbyggere i området. Nagorno-Karabakh eller Artsakh er en republikk i det sørlige Kaukasus. Regionen er full av fjell og flotte skoger, samt et rikt kulturliv på linje med det man finner hos storebror Armenia, rett sørvest for Artsakh.
Mesteparten av regionen styres av Republikken Artsakh (Nagorno-Karabakh)som er en en de facto uavhengig stat, men ikke er anerkjent av noe land. Konflikten om dette territoriet er pågående, og så lenge det ikke foreligger noen løsning er det de gamle sovjetiske grenser som er internasjonalt anerkjent.
Nagorno -Karabakh har vært omstridt i lang tid. Da Sovjetunionen i 1923 "slukte" Armenia og Aserbaidsjan ble ikke folkets stemme hørt, og Stalin bestemte at Nagorno - Karabakh skulle være et selvstyrt oblast innenfor Aserbaidsjan, stikk i strid med det det store flertallet av armenere i området ønsket. Mange aserier flyttet etter hvert inn til Nagorno - Karabakh, men ulikt situasjonen i Nakitsjevan, et annet område som bare ble gitt til Aserbaidsjan ble armenerne værende og har hele tiden utgjort et stort flertall av innbyggerne. Under Sovjetunionens harde og uforsonlige styre kom det aldri til krav om uavhengighet eller opptøyer av noe slag, selv om den armenske Sovjetrepublikken sendte søknad til Kreml om å gjøre om vedtaket om at Nagorno - Karabakh skulle ligge under Aserbaidsjan og heller overføres til Armenia.
Ved Sovjetunionens endelige oppløsning i 1991 kom vendepunktet for Nagorno - Karabakh. var området en autonom del av Aserbajdsjan. Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10 desember 1991. Et overveldende flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemmingen ble boikottet av det aseriske mindretallet (ca. 20 %) av befolkningen. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Amenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.
Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12.mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles gjelder. Situasjonen mellom de to landene er imidlertid svært spent. Krigen endte med at 90 % av Nagorno - Karabakhs område ble vunnet tilbake til befolkningen, som har ønsket å bli en del av Armenia eller å konstituere sin egen stat. Armenske tropper har sørget for en sikkerhetssone mellom Nagorno- Karabakh og Armenia. Dette området utgjør ca. 15 % av Aserbaidsjans totale landareal. Armenia har flere ganger sagt at de vil returnere området, unntatt en liten forbindelseslinje mellom Armenia og Nagorno Karabakh, dersom Armenia og Aserbaidsjan kan komme til enighet om Nagorno - Karabakhs framtidige status. Armenia støtter fullt ut innbyggerne i området på at det er uaktuelt å tilslutte seg Aserbaidsjan, mens Aserbaidsjan står hardnakket på at de vil overta Nagorno -Karabakh.
I dag er Nagorno-Karabakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, ikke en gang Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Nagorno-Karabakh, Robert Kocharian, ble først statsminister i 1997, så president i 1998 i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan.Med tanke på internasjonale og aserbajdsjanske reaksjoner, ønsker ikke armenske styresmakter å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.
Det har vært stadige konfrontasjoner i grenseområdene . Flere soldater har blitt drept på begge sider, men den skjøre våpenhvilen holder stand. OSSE har opprettet en gruppe kalt Minskgruppen der Armenia, Aserbaidsjan, Frankrike, Russland og USA møtes for å se på mulige diplomatiske løsninger på konflikten. Det blir ikke særlige mye å sprette sjampanjen for - stort sett nekter Aserbaidsjan en hver løsning som ikke innebærer at hele området, inkludert Nagorno Karabakh innlemmes i Aserbaidsjan. Aserbaidsjans president, Alyiev truer stadig Armenia med full krig og full utbombing dersom de ikke umiddelbart trekker seg ut. Gudskjelov har Russland en diger militærbase i Gymru,i Armenia i tillegg til at Aremnia og Nagorno - Karabakh har sterke soldater som nok ville stoppe et aserisk bakkeangrep på pur motivasjon.
Man kommer lett til Nagorno - Karabakh fra Jerevan, Armenias hovedstad. Det går daglige busser som kjører langt fra de kritiske grenseområdene og man får visum på grensen. Dersom Aserbaidsjan finner ut at man har satt sin fot i Nagorno Karabakh blir man automatisk Persona Non Grata i Aserbaidsjan. Jeg tror ikke man per i dag blir det i Tyrkia, men hvem vet. Aserbaidsjan har laget en liste over personer som er uønsket i landet, og alle med stempel fra Nagorno Karabkh kan bare glemme å reise dit, sikkerhetsrisiko eller ei. Å bli nektet innreise til Aserbaidsjan er vel kanskje ikke den verste krisen man kan oppleve her i verden.
Hovedstaden heter Stepanaekert og er en vakker liten by. Her er det fjell, skoger, kirker og klostre i hoepetall å besøke. i tillegg nydelig mat, vin og snille mennesker. Den flotte høyreiste statuen som er hovedkjennemerket på området heter mannen og damen. Den er et must-see på linje med Eiffeltårnet eller Taj Mahal.
.
Comments