En enklave er rett og slett et område som er omringet av et annet helt og holdent. En eksklave blir ofte det samme området, men sett fra det landet den tilhører sitt perspektiv. En ren enklave er for eksempel landet Lesotho. Det ligger midt inni Sør Afrika og har verken grense til noe hav eller til noen andre land. Cabinda, som tilhører Angola er en angolsk eksklave fordi området er adskilt fra moderlandet av en liten tarm som gir Den Demokratiske Republikken Kongo tilgang til havet. Det samme gjelder Nakhitsjevan som tilhører Aserbajdsjan. Men Armenia skiller de to landsdelene fra hverandre, og på den andre siden ligger Iran. Nakhitsjevan defineres derfor ikke som en enklave, men som eksklave. Historisk sett hører Nakhitsjevan til Armenia, men Stalin ga området til Aserbajdsjan og kastet ut armenerne derfra.
Så har vi tilfelle Nagorno – Karabakh, eller Artsakh. Her er per i dag 100 % av befolkningen armensk, men området ligger i Aserbajdsjan uten direkte tilgang til Armenia. Armenia har riktignok okkupert en korridor for å sikre kontakt, men lovlig sett er Artsakh en enklave i Aserbajdsjan, enten man mener at området tilhører Armenia eller skal ha selvstendighet. Den dagen Armenia og Artsakh eventuelt forenes som en nasjon – ja da blir Artsakh en armensk eksklave, men i forhold til Aserbajdsjan som den muligens vil være omringet av, er den en armensk enklave.
For å finne ut mer om hvordan noe kan være både en eksklave og en enklave skal vi se på hva vi kan kose oss med i Europa: Vi har følgende tilfeller av eksklaver – som samtidig er enklaver i Europa: Llivia ligger inne i Frankrike, men hører til Spania. Midt inni den sveitsiske kantonen
Schaffhausen ligger landsbyen Büssingen am Hochrhein, en tysk landsby – og på sveitsisk territorium finner man byen Konstanz ved Bodensjøen som hører til Tyskland. Italia eier en liten by inne i Sveits, Campione d' Italia. Alle disse eksemplene er eksklaver i forhold til det landet de egentlig tilhører, men samtidig er de enklaver i forhold til det landet i hvilket de faktisk ligger. Ceuta og Melilla i Marokko tilhører Spania – spanske eksklaver, men for Marokko er de spanske enklaver.
Men så kommer et par bomber: Sjekk dette: Baarle-Hertog er en belgisk kommune som tilhører provinsen Antwerpen. Kommunen ligger et stykke nord for den belgisk – nederlandske grensen og dermed inne på nederlandsk territorium, og er ikke stort større enn 7 kvadratkilometer. Og ikke nok med det: Kommunen består av 26 mindre enklaver spredt rundt i den nederlandske kommunen Baarle-Nassau. Baarle-Hertog omfatter dessuten den lille grenden Zondereigen sør for den belgisk-nederlandske grense! Men morsommere skal det bli! Inni de forskjellige belgiske eksklaver ligger det intet mindre enn 7 nederlandske eksklaver, og innenfor Zondereigen som altså ligger inne på belgisk territorium ligger jaggu nok en nederlandsk eksklave. Alle disse er både eksklaver og enklaver, alt ettersom synsvinkelen man bruker.
Baarle-Hertog har vært en egen enhet siden 1479 da Baarle-Hertog ble utskilt fra det øvrige område som tilhørte baroniet Breda. Ved freden i Münster i 1648 etter den nederlandske 80-årskrig ble Baarle-Hertog stadfestet som del av baroniet Turnhout, noe som forklarer hvorfor området i dag er belgisk. Grensene ble endelig ratifisert under Maastrichtavtalen i 1843. Og sånn har det blitt. Under den første verdenskrig glemte tyskerne å besette området og dermed det tjente som et viktig spionsenter for de allierte.
Så kan man lure på hvordan man praktisk får dette til å fungere. I områdene er det ofte sånn at en gate er nederlandsk, en annen belgisk, et hus er nederlandsk, naboen er belgisk, noen hus ligger midt på grensen, mange bor i ett land og jobber i det andre og så videre. For eksempel var det en periode sånn at restauranter og barer som lå på grensen måtte flytte alle gjestene over til den belgiske siden av baren eller restauranten klokken 23.00 på kvelden fordi Nederlands lovgivning påla dem å stenge to timer før det var stengetid i Belgia. Dersom grensen deler et hus er det utgangsdøren som bestemmer hvilket land man tilhører og skal betale skatt til Ofte har huseiere foretatt renovasjonsarbeider for å kunne betale skatt der det var lavest for den enkelte.
Nederlenderne valfarter til de belgiske delene for å kjøpe fyrverkeri. Det er nemlig lov i Belgia, men forbudt i Nederland. For å avklare for turister hvilket land man er i til en hver tid er det synlige grensemarkeringer i alle gater og på husveggene. Husnumrene har alltid et lite flagg i hjørnet som viser hvilket land huset ligger i. Nederlenderen i Baarle Nassau er spesielt galde for at de ikke er belgiere når det er valg til Europaparlamentet. De slipper nemlig å stemme hvis de ikke vil, og det er mange som ikke gidder. Deres belgiske naboer får bot hvis de ikke gidder. Det er nemlig stemmeplikt i Belgia.
Men, neida nerderiene stopper ikke her. Hør på dette – og dette gjelder også Belgia! Ved fredsavtalen i Versailles ble Belgia tilkjent to byer og litt omland som krigsskadeerstatning fra Tyskland. Disse byene var Eupen og Malmedy og i den forbindelse fikk de en jernbanelinje som var konstruert for både person og kulltransport som gikk fra Troisverges i Luxembourg til Aachen i Tyskland. Hele jernbanelinjen gikk i sin tid gjennom tysk territorium, men da Belgia fikk disse områdene gikk mesteparten av den gjennom de nyervervede belgiske områdene. Men akk, ikke hele strekningen.
Vennbahn sørget for at 5 tyske landsbyer ble liggende som eksklaver fordi Belgia fikk tilkjent hele jernbanestrekningen, men ikke de fem landsbyene som ble liggende mellom jernbanestrekningene på tysk territorium og den belgiske grense. Altså – jernbaneløpet var belgisk, det samme var alle jernbanestasjonene, men områdene på hver side av den var tysk fram til den belgiske grense som lå kun en kort vei unna. Etter hvert ble jernbanestrekningen en turistattraksjon og i 2008 ble den nedlagt.
En hver logikk ville tilsi at jernbanestrekningen da burde tilkjennes Tyskland, men verken Belgia eller Tyskland er interessert i dette, så til tross for at man nå fjerner jernbanesporene og lager sykkelstier i stedet er altså denne stripa belgisk – og deler altså en del av Tyskland i to. De fem tyske eksklavene er som følger:
Navn
Areal i km2
Opplysninger: Mützenich12.117En enklave av den tyske byen Monschau. Tyskerne har laget en bro som krysser over jernbanen til denne delen av byenRoetgener Wald9.98 Münsterbildchen1.826Nesten ingen innbyggere, men en rekke lagerhus og et par bedrifter.Ruitzhof0.937 Rückschlag0.016Den aller minste eksklaven: et hus med en liten hageflekk.
댓글