Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Pakistan – ਪਾਕਿਸਤਾਨ – پاکستان

Pakistan er kanskje ikke nordmenns reisemålhit nummer 1 for tiden, og det er det faktisk ikke for så veldig mange andre nasjonaliteter heller. Amerikanske myndigheter advarer sterkt sine innbyggere mot å reise til Pakistan. Selvfølgelig finnes det mange gode grunner til å droppe Pakistan som reisemål. Nyhetene har vært fulle av drapsscener, korrupsjon, bortføringer for å nevne noe. Men – så da, kanskje man ønsker å se litt forbi all elendigheten og tenke – hmm, kan det være noe jeg går glipp av hvis jeg ikke reiser til Pakistan?  For meg er det sånn: Jeg kjenner mange nordmenn med pakistansk bakgrunn. Bakgrunn betyr vel noe sånt som at foreldrene eller besteforeldrene er pakistanere og at de snakker språket, er sånn rimelig muslimske, har kanskje vært i Pakistan en gang på ferie, men ellers er de like norske som Johnny fra Stovner eller han Harry fra Nordreisa. Det som er fascinerende med dem er at jeg synes jeg ser noen fellesnevnere som at de er åpne, beskjedne, høflige og ambisiøse. Og så lyser de alltid opp når jeg tuller med noe på punjabi eller urdu, og viser at jeg forstår litt islam og litt Pakistan. I tillegg er en middagsinvitasjon til noen med pakistanske aner en stor fest. Den maten overgår det meste. Tenk deg indisk mat, ja den som du får server på indiske restauranter. Tandori er spesialiteten, og de bruker alle mulige kule krydder for å få en himmelsk smak. Og så er det alltid så mye. Og masse grønnsaker til, som du ikke visste om en gang. Så det der med sånn te party for å bli kjent med muslimer synes jeg de kan arrangere med somaliere eller irakere eller noe annet. Skal du til pakistanere må du sørge for middag. Jeg lover, jeg har prøvd flere ganger. Det er ikke småtteri som er bra med Pakistan. For det første – du kommer dit direkte fra Oslo uten mellomlanding. Det kan jo være greit å ha i bakhodet. Så kan du spørre norskpakistanere om alt mulig, og noen av dem har faktisk vært i Pakistan og vil gjerne dele erfaringer og attraksjoner med deg. Med andre ord – fordel før du reiser. Pantere, sjakaler, hylende hyener og leoparder i et fantastisk flott landskap blant majestetiske fjell og daler er alle ingredienser i en reise til Pakistan.  Hunza og Chitradalene er trygge og flotte. Lahore er byen du må se! Her er det så mye historiske arkitektur at du bør bli i flere dager og utforske.

Du kan også lære deg hvilke områder du skal holde deg langt unna. De forandrer seg litt etter når du skal reise, men jeg vil si: Du har intet å utrette i grensestrøkene mot Afghanistan, eller pakistansk Kashmir. Så er du lur hvis du holder kjeft om ditt syn på «arranged marriages» i landsbyene, ikke gnåler om alt du synes er kjipt med islam og hvis du er jente så kan du ha på deg vanlige klær som dekker ben og overarmer og brystene. Da skal det går bra. Unngå store ansamlinger av folk, og «schtikk» hvis du havner i en eller annen form for demonstrasjon.

Pakistanere er utrolig hyggelige og gjestfrie, og ikke minst er de nysgjerrige på oss vestlige mennesker. Er du så heldig å møte en eller annen som har en slektning som bor i Norge er din lykke gjort. Du kan regne med både middag og overnatting. Og det enkle er ofte det beste: Mange pakistanere snakker engelsk. Spesielt i byene kommer man langt med engelsk. Engelsk er  Pakistans offisielle språk, mens urdu er landets nasjonalspråk. Litt sprøtt at bare 8 % av befolkningen har urdu som morsmål, men det brukes som et Lingua Franca mellom de ulike språkgruppene. Og språkgrupper finnes det flere av. Punjabi er den største, men det finnes mange som snakker pashto, sindhi, baluchi, bengalsk, dari og persisk.  Punjabi og urdu er ganske like språk har jeg forstått, så den største folkegruppen har ikke så mye pes med å lære urdu.

3001041-oriental-pakistan-food-at-the-restaurant

Alle pakistaneres forfedre er indere eller briter hvis man vil. Fram til 1947 var Pakistan britisk koloni, men under Indias frigjøring ble dagens Pakistan og dagens Bangladesh gitt uavhengighet fra India.  Allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble en bevegelse etablert med en målsetning om at det skulle opprettes en egen stat for muslimene i Britisk India.  Den første som krevde en egen muslimsk stat var Alam Iqbal, en kjent filosof og forfatter. Han hadde stor støtte i den muslimske liga og blant områdets muslimer. Mange følte seg minorisert i det hindu-orienterte India. I 1940 ble det laget en resolusjon under Muhammad Ali Jinnah og andre muslimske ledere som tydeliggjorde et krav om at områder i Britisk India med muslimsk flertall måtte bli uavhengige. Da britene gav uavhengighet i august 1947 sluttet både India og Pakistan seg til Commonwealth som selvstyrende områder. I dagene med uavhengighet migrerte mer enn to millioner mennesker over den nye grensen og mer enn 100 000 døde. Fram til 1971 bestod Pakistan av to separate landområder, adskilt av India – en distanse som utgjør noe sånt som Oslo-Roma. Vest var Pakistan den dominerende makt, mens Øst Pakistan følte trang til selvstyre. Det ble borgerkrig, og den endte med full uavhengighet for Øst Pakistan som da ble til Bangladesh.

6270206-badshahi-mosque-lahore-pakistan-one-of-the-most-famous-landmarks-and-tourist-destination-of-pakistan

Pakistan er svært folkerikt, hele 167 millioner mennesker bor i et område med flateinnhold på 803 943 kvadratkilometer. Det blir omtrent det som Norge og Sverige er til sammen. 95 % er muslimer, de fleste bekjenner seg til sunniretningen. Pakistans hovedstad er Islamabad, er ren og vakker by, som passer godt til navnet. Her er det mye som henspiller på religion. Andre store byer er Karachi, Lahore, Quetta og Peshawar. Landets høyeste fjell er K2, som for øvrig er verdens nest høyeste, (8611 moh), og gjennom hele landet renner Induselven som har satt sine spor på folkets kultur opp igjennom uminnelige tider.

For meg er Pakistans hovedattraksjon en vei som er bygget mellom fire fjellkjeder i Pakistan, som det tok intet mindre enn 25 år å ferdigstille, som krevde 2000 menneskeliv, og som du faktisk faktisk kan kjøre helt til Kina. Den heter Karakoramveien og er et av verdens mest imponerende byggeprosjekter. 30 000 mennesker var til en hver tid beskjeftiget med denne enorme konstruksjonen, og de jobbet på begge sider av grensen, altså Pakistan og Kina. Landområdene som denne veien snirkler seg igjennom er rett og slett rå, og man kan enkelt og greit ikke fatte hvordan de har fått det til.

6886314-punjab-pakistan--october-16-a-group-of-village-school-students-gather-for-photograph-during-their-br

Dersom man lurer på om veien er trygg i dag, er svaret nei. Her forekommer stadig vekk steinras, busskollisjoner, biler som ligger som vrak i veikanten, minnesmerker over omkomne fra utbyggingstiden og lignende. Det er derfor påkrevd at man som turist tar med seg sjåfør fra et seriøst firma. Da er du sikker, og kan nyte hvert minutt av dette flotte eventyret.  Kararokaramveien har vært åpen i 30 år, og bidrar til handel og stabilitet mellom Kina og Pakistan. Stedene man kommer til er faktisk kun tilgjengelige via denne veien, blant andre den vakre Hunzaidalen. Concordia finner du i krysset mellom Majestic Baltoro og Godwin Austin Glacier. Dette er himmelrik for fjellklatrere og fjellinteresserte! Her finner du 4 av verdens fjell som er på over 8000 moh! Går du en tur kan du få øye på K2 også.

 

Attraksjon nummer 2 er Lahore. Lahore er en fantastisk storby med 6.5 millioner innbyggere og den er hovedstaden i provinsen Punjab. Pakistanerne kaller byen for «The Heart of Pakistan», og de mener “You have not been born until you have visited Lahore . Det er lett å være enig med dem i det. Lahore bærer sitt tydelige preg av at den har vært et sentrum for utallige okkupanter og besøkende opp igjennom tidene. Her finnes arkitektur preget av britenes kolonitid, indernes påvirkning, osmannere, persere og ikke minst en arabisk påvirkning. Byen er velpleid og vakker, og det er aldri langt mellom flotte grøntområder. Gamle basarer der koner med slør står og selger alt du trenger og mer til, til små moderne sossebutikker og enorme shoppingsentere finner du i Lahore.

I det muslimske Pakistan er det alltids noen som bryter halallovene, så her får du også kjøpt øl! Øl made in Pakistan. Anar Kali er den flotteste handlegaten. Det meste er billig i Pakistan, merk deg bomullsklær av beste kvalitet. Kofferten blir lett full.  Når du blir sulten er det veldig enkelt for da spør du bare etter Food Street. Her er det tilbud om mat i alle varianter, spesielt på kveldstid. Og folkelivet bør man absolutt få med seg. Lahore har eget museum, og flere gater man bør vandre litt i for å nyte arkitekturen.

10422246-shah-faisal-mosque-islamabad

Med det samme jeg holder på med byer, så vil jeg nevne både Islamabad og Karachi som absolutt severdige byer. Islamabad er altså Pakistans hovedstad. Byen kan by på en internasjonal atmosfære, innbyggere som ikke vet hvor mye godt de kan gjøre for deg – og ikke minst ligger Islamabad sånn til at du let kan ordne bade guider og sherpaer til trekking, småturer, fjellklatring og så videre. Her kan du også gjøre shopping på basarer og i flotte butikker. Fine restauranter sørger for god mat. En hovedattraksjon er Faisalmoskeen.

Karachi er Pakistans største by, største havneby, første hovedstad, landets kommersielle og finansielle sentrum og har en flott kystlinje langs den Arabiske Gulf å by på. Det betyr strandliv, og ettersom pakistanerne ikke renner ned strendene for å bade kan du virkelig få en strand for deg selv. Tenk på det neste gang du er på Gran Canaria og sloss om plassen på Puerto Ricostranda! Karachi er byen for den som er kulturelt interessert. Her er det kunstgallerier på hvert gatehjørne, og det er bra kunst å ta i nærmere øyesyn. Flere anerkjente asiatiske kunstnere velger Karachi som stedet der de vil stille ut. Søndagsmarkedet er det kuleste i Karachi. Da virker det som om hele befolkningen er på jakt er gode deals, og de får du som turist også. Jeg tror nesten du kan få kjøpt ei gammal bestemor til og med.

 

Jeg kommer heller ikke utenom Cholistan Desert. Dette er bortgjemt, så her kan det hende du blir den enste hvite mann eller kvinne. I denne sandørkenen bor det et folk som kler seg opp i alle mulige vakre farger, bruker masse av tiden sin til sang og dans, bruker ingen tid på å lære engelsk, men de er verdens søteste gode mennesker. Muslimske kvinner er ikke overhappy over å ta fremmede menn i hånden eller få klem. Husk det når du er i muslimske land. Glem det i Cholistan. Her får du klem. De maler også husene sine i alle mulige fargevariasjoner, og de pynter  husdyra sine.

 

Saif Ul Malook sies å være Pakistans vakreste naturområde. Det er en innsjø nord i Kaghandalen. Folket i dalen kan fortelle at her kommer det alver om natten ved fullmåne.  ettersom en persisk prins en gang skal ha forelsket seg i en alv. Her blir det kaldt om natta, til og med minusgrader. Men det er så vakkert, så vakkert. Her er du midt i eventyrland.