Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

New Zealand – The South Island

Sørøya skiller seg veldig fra Nordøya, og nettopp dette gjør det så spennende å besøke begge øyene når man først har reist halve jorda rundt. Sørøya har en drøy million innbyggere, er mer heterogen i sammensetningen av etnisk bakgrunn, og har mange færre maorier enn Nordøya. Sørøya er større i utstrekning, så her er det god plass til masse uberørt og vakker natur og hyggelige bygder med folk som elsker å få kontakt med turister fra hele verden. Sørøya preges av vill natur, av adrenalinkick, av
robusthet. Her er det meste lov så lenge man henger med i svingene. . Hele øya er nærmest delt  på langs  av the Southern Alps. Landskapet på hver sin side av fjellkjeden preges av nettopp fjellene. På østsiden av Søralpene er det flatt og skogløst. Vestsiden har store  skoger, innsjøer, høye fjell med isbreer og dype fjorder. Et eldorado for brevandrere, utforskere, naturelskere, machogutter og andre tøffinger.

The South Island

Kommer du fra Nordøya ankommer du Pitcon med bilferja eller mest sannsynlig Christchurch med fly. Jeg begynner i den nordlige delen og jobber meg sørover her. Pitcon er stedet man bare reiser igjennom. Man kan jo proviantere her, ta en kopp kaffe, gå innom minibanken. Dersom man har reist over Cookstredet uten å ta med bil eller motorsykkel fra Nordøya (som anbefales), så får man lett leid en ny bil eller sykkel i Pitcon. Det er allikevel lurt å avtale på forhånd sånn at utleier står klar på havne og møter deg med kjøretøyet. Da er det bare å komme seg av gårde. Første stopp på Sørøya må absolutt være Nelson. Nelson har fått prisen som New Zealands beste by å bo i. Den ligger med utsikt mot Tasmanbukta, og omgis av vakkert landskap. Nelsonområdet har også landets beste klima. Kystområdene rundt innbyr til mange aktiviteter, og det samme gjør de store nasjonalparkene som ligger i nærheten.

new_zealand_south_island_lake_tekapo_264376

Området rundt Nelson har stor fruktproduksjon, og her ligger flere vingårder. Her produseres både hvite og røde, og et par sprakling også. Og ja, Nelson er verdensmester i produksjon av bjørnebær.  Allikevel, hovedattraksjonen i denne byen er byens sentrum. Det er noen koselige gågater med små, lokale forretninger og med lokalt personale som kjenner kundene, alltid har tid til å slå av en prat, og som har god tid til besøkende uansett hva de vil kjøpe. Innimellom småbutikkene ligger de alternative butikker, kontorer og sentere. Nelson er nemlig New Agesenteret i New Zealand. Her bor mange alternative mennesker som har sansen for Tarotkort, håndlesing, meditasjon, yoga, naturmedisin, karma, karismabilder, healing sesjoner – og så har vi flere buddhistsentere da. Dette er virkelig et eldorado for alle med tendenser i den retningen. Skulle du være i tvil, jada, det finnes spådamer også.

new_zealand_south_island_see_228443

Nelson har flere vingårder i omegnen, og vinen er av god kvalitet. Vinsmaking er enkelt og greit. Det er bare å ta seg en tur, så blir du tatt godt i mot. Så kommer bomben. Rett rundt hjørnet, en times kjøretur unna, ligger Abel Tasman National Park. Dette er et slags tropisk paradis med øde øyer, hvite sandstrender, kajakkmuligheter og lange fotturer langs kysten og innover i landet. Mange av områdene er kun tilgjengelig til fots, og her kan man gå i dagevis uten å se spor etter mennesker. Abel Tasman parken er New Zealands eneste nasjonalpark ved kysten. New Zealands miljødepartement har laget flere forslag til korte og lengre utflukter til fots i området. Brosjyren kalles Great Walks. En av Great Walks er 53 kilometer langs godt merkede stier. Man bør regne mellom tre og fem dager på denne turen. Den er ikke spesielt tøff, men den tar tid. Det er faktisk verdt det når man møter innsjøer, dype skoger, unike kystområder, strender uten et menneske og av til litt dyreliv i form av blant andre wekafugler og bushrobbbins. Dersom man ønsker å gå kortere turer er det sjøtaxier som kan frakte deg til områder som ligger inne i området.  Tonga Island Marine Reserve er stedet for den som ønsker å møte pelsseler som leker seg i vannet rundt øya.

new-zealand-35

Et av Sørøyas mindre besøkte steder er området rundt Westport og videre innover til Karamea. Her setter nærmest ingen turist sin for, fordi det ligger fullstendig utenfor allfarvei, og er en slags blindvei. Her må man kjøre langt, og man kan ikke ta noen rundtur. Karamea er isolert på grunn av naturparken. Stedets isolerte beliggenhet er det som gjør det så spennende. Innbyggertallet her er kun 450 sjeler, men det er flere gårder og både butikk, hotell, restaurant og pub. Karamea er startstedet for lange trekkingturer i uberørt natur, og den er helt spesiell.

Her er finnes eldgamle palmer og eldgamle planter. Alt som mangler fra en scene i Jurassic Park er dinosaurene. Opararaelven pynter på landskapet. Et mål på turen kan være Honeycomb Hill Caves, som er noen store huler laget av naturen gjennom mangfoldige år. Karamea er også den sørlige inngangen til Heaphy Track som går gjennom Kahurangi National Park. Her kan man også gå the Fenian track. Altså mange muligheter for lange og småtøffe turer. Det finnes hytter du kan overnatte i på veien, men ta med proviant, vann og så videre. I Karamea kan du plukke bringebær og jordbær direkte fra gårdene i sesongen. Betalingen legges i Honesty Box ved utgangen. Karamea preges av fullstendig ro. Her får man også sett diverse vingeløse fugler over alt. Wekaen er utbredt og lar seg lett fore av mennesker som gir den kake eller brød.

takahe-bird-rare-endangered-flightless-new-zealand-35079437

Den nærmeste byen er Westport. Det er en liten og veldig koselig by med d nødvendige butikkene og et par restauranter. Det finnes i hvert fall butikker i rikt monn for utstyr til skogsturene og folk med god kompetanse man kan spørre til råds.

Christchurch er den tredje største byen i New Zealand og kalles rett og slett The Garden City. Byen har 300.00 innbyggere, men for tiden er det en del familier som rett og slett flytter derfra etter to store jordskjelv i løpet av de siste tre årene. Vi får håpe at Christchurch slipper å rammes noe mer, fordi byen er virkelig vakker og har en utrolig fin atmosfære. Det finnes en Christchurch i Devon i England også, men poenget med denne Christchurch New Zealand er at den er mer engelsk enn en hvilken som helst original. Det samme er innbyggerne. Her er det typisk engelsk arkitektur, sånn som man finner i Oxford og Stratford Upon Avon. Her er det tehus. Her spises scones og her er folk mest opptatt av gardening på fritida. Et lite stykke England med andre ord. Christchurch egner seg for pubbesøk og shopping.

new_zealand_south_island_desert_225944

En halv times kjøring utenfor Christchurch ligger den,  Orana Wildlife Park,  New Zealands beste dyrehage. Her finnes dyra v forskjellige slag, men de lever i store innhengninger, og man får som besøkende nærkontakt med flere av dem. Det er gode informasjonsskilt på hver innhengning, og det mest spesielle for meg er at man kan gå inn i et digert bur og være der sammen med keapapegøyer. De setter seg helt inntil de besøkende og er overhodet ikke redde. Men de ter fineren din dersom du stikker den mot nebbet. Så pass på. Parken bærer preg av å være en familiepark. Her kan barn klappe hester, sauer, kaniner og griser. Her er det en egen nattdyravdeling med mange kiwifugler, og et basseng med elektrisk ål.

International Antarctic Center ligger ved flyplassen og er et imponerende flott antarktissenter for opplæring og underholdning. Her kan man få føle på kroppen hvordan temperaturen er i antarktiske strøk, man får lære om klima, forskning og dyreliv – og ikke minst om oppdagelsesreiser til Sydpolen. Midt i senteret har de en samling av skadde pingviner som er så tamme at de lyder navnene sine. Dersom du betaler ekstra får du lov til å fore dem inni innhengningen. Det tilbys også en tur i beltebil for at du skal få følelsen av hvordan det må være å sitte i en sånn på Sørpolen. Man kjører da rundt i området. Ganske kult.

Fra Christchurch tar det 6 timer i leiebil for å komme seg til adrenalinkickets hovedstad – Queenstown. Man kan eventuelt også ta buss.
Queenstown ligger i den vakre Otagoregionen blant de staselige Remarkables, en del av Southern Alps. Lake Wakatipus bredder preger byen med fritidsbåttrafikk, festebåter, vannskikjøring, fisking, kajakker, kanoer og så videre. Det er full action i innsjøen dagen lang. De fineste stedene i byen ligger langs innsjøens bredder. Her er det flere barer og restauranter og noen mindre hoteller. Det finnes for øvrig hoteller i alle prisklasser i Queenstown, men husk at denne byen står på alle backpackere med respekt for seg selv sin liste over must- sees, must- stay overnight og must- dos. Jeg tror det står på listen over must –partysteder også. Det er nattefesting hver eneste natt i høysesongene. Ja det er flere høysesonger, nemlig sommer – og selvfølgelig vinter når slalåm og utfor står i høysetet. Queenstown har både nattklubber og diskoteker, og det er ikke uvanlig å møte glade mennesker klokken 6 på morgenen med en øl i hånda. For den som ønsker litt mer ro kan jeg anbefale en by som heter Wanaka, som ligger en times kjøring unna.

new-zealand-12

For å oppleve, eller prøve Queenstowns store stolthet og hovedattraksjon er veien til til Kawarau Bridge og bungy jumping. Byens store sønn, AJ Hackett Bungy er oppfinneren av denne måten å få adrenalinkick på, og det var her han øvde seg. Kawarau Bridge var det første stedet i verden der man kunne reise og betale for bungy jumping. Det ligger et senter med kafe og butikk og en informasjonshall ved brua. Brua passerer over et slags gjel, og det er laaangt ned. Langt der nede er det litt grønt vann. Hopperne er i fritt fall. Man kan hoppe med en instruktør, alene eller med kjæresten. Det blir tatt video av samtlige som er til salgs etter det store kicket. Det gir et adrenalinkick – det er en helt utrolig følelse. Du tror du er i ferd med å dø – du stuper, så blir du dratt opp igjen i stor fart, og så roer det seg sakte men sikkert. Utrolig. Men

Queenstown har mer å by på. Her finnes fire skiområder for snowboarding og alpint i verdensklasse, jetbåter som kjører galskap på vannet og driver med pirouetter og slynger passasjerene fram og tilbake som tullinger, parasailing, fallskjermhopping, parpenting der du kaster deg med vinden fra en fjellhylle med et slags seil på kroppen. Deretter rir du med termalvinden ned på bakken. Rafting med vanlig flåte, og en livsfarlig sak der du rafter med et bodyboard, liggende nedover elven! Så er det sentrifugeattraksjonen, der du selv styrer et kjøretøy og må passe din egen tyngdekraft. Du blir slengt over alt, og det er under at det går bra. Dette kalles Luge. For de som ønsker en roligere ferie kan man reise på vinsmaketur.  Det produseres vin i Otago også, og flere bussturer tar med turister til vingårder og vinprodusenter.  Man kan gå en rolig fjelltur eller leie en mountainbike.

Off the Rails, er en sykkelturoperatør som organiserer flere dagers sykkelturer langs den flotte Otago Rail. Dette foregår fra september til mai, og er helt fantastisk. Man kjøper en pakke som inkluderer sykkelleie, overnatting, frokost og guide. Queenstown er stedet dersom man ønsker å bestille eller ordne turer til fots, til bils til buss ellermed guide. Her kan alt ordnes. Skal man til Fiordland  ordnes det enkelt og greit herfra. Flere byrået tilbyr kortere eller lengre helikopterturer over naturparker i nærheten eller. Hvis du vil vite hvordan New Zealand så ut før menneskene kom hit av, bør du dra til Fiordland. Du vil da også få en ide om hvordan Norge kunne sett ut uten mennesker. Disse skog- og fjordområdene er så utilgjengelige at innflytterne ikke så seg råd for å sette opp bosettinger her. Fiordland er den største nasjonalparken i New Zealand – og en av de største i verden. Milford Track (fire dager) er en av New Zealands mest berømte vandreruter. Du går gjennom temperert regnskog og ender ved Milford Sound i Fiordland, sørvest på Sørøya. Husk å bestille overnatting i god tid i høysesongen oktober-april.

Aller sist, hvis du orker mer må jeg få skrive litt om min hemmelige lille by på New Zealand, nemlig New Zealands Edinburgh. Det ligger en mellomstor by sør på Sørøya, men ikke helt sør. Byen er hovedtiden i Otagodistriktet og heter Dunedin. Den ligger i bakkete terreng, med små villaer bygget oppover bakkene. Byen har et vakkert sentrum med koselige butikker og cafeer, med puber og restauranter. Bygningene er vakre, og folk vennlige. Dunedin befolkes av skotske etterkommere. Derfor
ruller folk på rene når de snakker, og har skotsk aksent.

Det er trivelig inDunedin. Dunedin er stedet for å være, slappe av, roe seg. Litt kaldere enn noen nannet på New Zealand, men ikke uutholdelig. Kan tenke meg noe sånt som Narviknom sommeren.  En utflukt tok jeg – nemligntil Otagostrendene. Der er det proppfullt av liv til tider. Små, søtenblåpingviner, albatrosser og seler. Slutten på New Zealand nærmer seg. Siste by er Invercargill, så kommer Steward Island. Og så er det ikke mer – neste er Antarktis.