Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Ko Phi Phi -เกาะ พีพี

Alle som har sett filmen The Beach har fått en ide om hva Phi Phi – เกาะ พีพี –   er, og også en ide om hvor man kan oppleve paradisiske tilstander uten å måtte farte rundt med ryggsekk til «remote areas» langt utenfor allfarvei for både turister og backpackere. Phi-Phi forbindes son oftest med en hvit sandstrand som slynger seg gjennom en bukt , og som underveis skjærer seg inn i bratte sandsteinklipper og den grønne vegetasjonen. Alt dette mot et turkisblått hav med badetemperaturer type badekar gjør at man tenker: «Og her vil jeg bli». Har man lyst til å besøke et postkort er Phi Phi stedet.

Phi Phi var ubebodde fram til nybyggerne fra andre omkringliggende øyer bosatte seg på Ko Phi Phi Don på 1940-tallet. Dette er arkipelets største øy, og fortsatt den eneste som har faste innbyggere. Det er rundt 1500 lokale innbyggereog cirka  500 kinesere som jobber i turistbransjen. Den nest største øya, Ko Phi Phi Ley er lett tilgjengelig og har idylliske sandstrender som absolutt bør være en dagsutflukt eller to dersom man er på ferie på hovedøya. Stranda Maya Beach fra The Beachfilmen ligger på denne øya.

images

I utgangspunktet vedtok thailandske myndigheter at Phi Phi skulle være en nasjonalpark, og dermed ikke bygges ut. Phi Phi er omgitt av koraller, og det marine livet her er sårbart og helt unikt.  Men med tanke på økning i turisme og gode muligheter for investering og kapital ble vedtaket omgjort.

Du kommer enklest til Phi Phi fra Krabi eller Phuket med båt. Ved ankomst står folk og fallbyr overnattingsmuligheter, den ene rimeligere enn den andre. Phi-Phi har mange muligheter, fra skikkelig sossehotell til en seng på et tak. Du velger selv, men en seng får du. Det er alltid noe som er ledig. Jeg ville valgt å bo hjemme hos noen. Da får du lære mer, og ja thaiene er alltid hyggelige og hjelpsomme selv om de jo er glade i nordmenns penger.

images (1)

Siden 1970-tallet har Phi Phi opplevd et utrolig turistboom. Alle som reiser til Thailand vil selvfølgelig innom Phi Phi. Den vakre og velkjente stranden ved Ao Ton Sai er blitt forvandlet fra en hemmelig idyll for de heldige innvidde til en slags Playa del Ingles. Tidligere var det noen få bambushytter her. I dag er området fylt opp av barer, butikker og hotell.  Fram til tsunamien rammet Phi Phi med full kraft i 2004 var øyene fortsatt attraktive for mage backpackere og det var små bambushytter og primitive og billige overnattingsmuligheter i tillegg til de mer luksuriøse resortene. I og med at mesteparten av Phi Phis bebyggelse alltid har klort seg fast mellom to strender på havnivå, ble mesteparten revet bort av bølgene og mange omkom. Det gjenreiste Phi Phi er ikke fullt så idyllisk som før tsunamien og en del mindre bungalower er i dag erstattet med større hoteller. Ao Ton Sai, plassen der fergene legger til, har tross alt beholdt sin tiltrekningskraft først og fremst blant det unge ryggsekkfolket. Her er fortsatt den sosiale faktoren meget høy. Alle snakker med alle, drikker seg fulle med alle – og det er fortsatt parties og kos som gjelder. Mitt inntrykk er at man utmerket godt kan oppleve et rolig, autentisk thaimiljø med innbyggerne på Phi Phi. I motsetning til både Krabi og Phuket har Phi Phi beholdt myer autensitet, og turistmaskineriet begrenses rett og slett av arealet.

Et opphold på Phi Phi handler vel i bunn og grunn mest om strender, strandliv, båtliv og dykking eller snorkling. Og reiser man på grunn av dette er de perfekte. Ao Ton Sai er altså postkortstranda på Phi Phi Dons. Sanden her er like hvit som melis og har en konsistens som minne rom bakepulver. Vakker natur omkranser herligheten. Masse småfisk svømmer mellom badernes bein og spiser brødsmuler dersom man ønsker å leke med dem. Redde er de i hvert fall ikke. Lo Dalam er langgrunn og vannet er Phi-Phis varmeste. Den ligger i nærheten av Ao Ton San.

Skal du til en strand der det er dypere vann og lettere med lengre svømmeturer tar du bare en shuttleboat fra Ao Ton Sai til Long Beach er en lang og vakker strand hvor det er litt billigere å bo. Denne stranda egner seg godt for den som vil snorkle. Her er det fisker i alle mulige varianter ganske nære land. Til slutt er det selvfølgelig The Beach, Maya Beach som altså er  The Beachfilmen. Den ligger på naboøya Phi Phi Ley. Den er som mange av de andre strendene her fantastisk, med myk sand og krystallklart vann. På dagen er stranden stappfull av turister og båter. Den beste tiden å besøke denne stranda er litt utover ettermiddagen eller på kveldstid. Da er det roligere og du kan nyte atmosfæren. Det går også longboats for en svært rimelig penge til de øde strendene . Hat Yao er min favoritt, men det finnes flere.

ko-phi-phi-11561068

 

Blir man lei av å steke i solen og å bade i det turkisblå vannet innbyr øyene til flere aktiviteter. Man kan bli med et av de mange dykkercruisene på dagstur ti litt fjernere farvann der man møter flere havdyr og ser enda vakrere koraller. Har man ikke dykkerlappen kan man like godt snorkle. De mest fargerike fiskene befinner seg der sollyset treffer vannet, og jo dypere man kommer desto dårligere farger. Å vandre rundt på Phi Phi Don er en opplevelse i seg selv. En liten fjelltur  fra Mountain Viewpoint en tidlig morgen eller i solnedgangen, kommer garantert til å gi deg en vakker opplevelse og et sterkt ønske om å reise tilbake. Turen til toppen tar en time, og da får du en fantastisk utsikt over paradiset.

Phi Phi er ikke stedet for aktiv shopping, så utsett det til Bangkok eller andre litt større steder i Thailand. Langsmed fergeleiet finnes en del jallabutikker med badetøy og solkrem og fake saker, men prisene er stivere her enn i resten av Thailand, og utvalget er så som så.

Hovedøya er full av gode restauranter med alt fra norsk pizza til tom kaa gaisuppe. Barer og utesteder florerer, så kjedelig blirt det aldri. Stengetiden er klokka ett, men kun de færreste overholder loven.