Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Estland

Estland er vår mest spennende nabo i Baltikum. Her bor en mykere utgave av våre venner finnene, med et språk de er uhyre stolte av og som klinger vakkert. Spesielt når man synger estisk er det til å få gåsehud av. Estland er et bittelite land, med intet mer enn 1,6 millioner innbyggere, men de ha rutrolig mye å by på – både innenfor kultur, natur og underholdning. Langs Østersjøens kyst ligger perlerader med småøyer, og to store. Her er badeferier absolutt å anbefale. Estland blir varmere enn norge om sommeren, men vinterne er kalde. Ja, kaldere enn i Norge. Kysten preges av kritthvite strender, og god plass. Estland er så flatt som Danmark, men har mange skoger, myrlandskap, innsjøer og elver. Estlands kan by på gamle byer med flott arkitektur. Pärnu er universitetsbyen, Tartu er også verdt et besøk. Styr unna Narva. Det er en slumby der det bor bare russere, og det er ikke noe sted esterne behøver å være stolte av. Fra Tallinn, Estlands vakre hovedstad kommer man enkelt og greit emd tog til resten av Baltikum og til St.Petersburg. Vodka og Sauna, kjøttmiddager, utholdende folk – Esterne har mye til felles med finnene.

Tallinn må være Europas best bevarte middelalderby. Den overlevde både  kommunismen og nazismen. Fram til Sovjetunionens fall i 1989 var Tallinn mer som Ullersmo Landsfengsel å betrakte. Nesten ingen fikk komme inn. Og absolutt ingen fikk reise ut. I 1989 trodde ingen at Estland skulle få sin uavhengighet to år senere.

I Sovjet-tiden var alt grått med køer over alt. Skulle man ha en kaffe, innebar det 45 minutter i kø. Køer foran alle butikker og kiosker. Varemangel alle steder, helt jævlig mat og umulig å komme uanmeldt til en av de få restaurantene som fantes. KGB lurte på hvert hjørne, og man fikk ikke snakke med andre en sin tildelte guide. Esterne, en finsk-ugrisk folkegruppe, våre finske naboers brødre, var okkuperte og undertrykket i mange tiår. Da våren kom tidlig på 1990-tallet skjedde en eksplosjon. Livet begynte i Estland. Tallinn ble et attraktivt turistmål for skandinaver og finner, og enda flere etter hvert. I disse dager er byen full av restauranter, kafeer og underholdning. Tallinns gamleby er fullstendig rehabilitert, og er en turistattraksjon i seg selv. Faktisk et fantastisk sted å besøke. Det rehabiliterte rådhuset fra middelalderen med sitt slanke tårn er hovedkjennemerket i gamlebyen. På en av fortausrestaurantene får man prøve estisk øl. Og de kan lage øl i Estland. Maten er det så som så med, men det er i hvert fall proteinrik kost.

I  hovedgaten ligger Den hellige ånds kirke, en hvit middelalderkirke med et høyt sylinderformet tårn. Det koster 3 euro å komme inn. Nigulistekirkens tårn er et must. Derfra ser man hele byen. Tallinns kanskje viktigste attraksjon er museet for okkupasjon og frihetskamp. Her vises bilder fra de  stalinistiske fangeleirene i Jakutsk i Sibir. Titusenvis av estere ble i sin tid deportert og myrdet i Sibir. Vi går inn i grufull fortid under en dyster portal med hakekorset og den røde stjerne, Estlands historie fra 1939 til 1991. Langs vinduene står kofferter som minner tilskueren om alle dem som måtte flykte. Byster av Lenin mangler ikke.

 

Hitler har også sine byster i museet. Møtet mellom Ribbentrop og Molotov 23. august 1939 sjokkerte verden. Pakten gjorde det mulig for Sovjetunionen å tvinge Estland til å godta en «gjensidig assistanse». Den lå offisielt til grunn for den sovjetiske okkupasjonen av Estland 17. juni 1940.Tyskerne marsjerte inn i Tallinn 28. august 1941. Mange estlendere var glade. De anså Hitler som bedre enn uhyret Stalin. Men det skulle ikke gå lang tid før nazistene viste avansert undertrykkelse. Så kom russerne tilbake. Med Stalin fulgte bølger av sovjetisk terror og forfølgelser over hele Estland. Island var det første landet i verden som anerkjente Estland etter Sovjetunionens fall. USA anerkjente aldri Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske land.