Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Det tyrkisk-okkuperte Kypros

 

Kypros

37 % av Kypros areal er i dag okkupert av tyrkiske tropper. Invasjonen og okkupasjonen skjedde i 1974, og var svært skjebnesvangert for øyas innbyggere. Kypros oppnådde sin uavhengighet fra Storbritannia i 1960. Denne uavhengigheten var et kompromiss mellom Hellas, Tyrkia og Storbritannia, og var egentlig ikke noe som befolkningen på Kypros ønsket seg. 82 % av befolkningen er etnisk greske, og ønsket å slutte seg til Hellas, mens den 18 % store minoriteten av tyrkisk-ættede ville ha en deling av øya, der en del kunne slutte seg til Tyrkia. Som vi kjenner fra senere konflikter på Balkan er dette med deling av områder der folk bor spredt nærmest en umulighet med mindre man foretar brutale grep som etnisk rensing. Og det var nettopp det som skjedde på Kypros i 1974. Det skulle nemlig vise seg at gresk –og tyrkiskkyprioter ikke klarte å samarbeide om maktfordelingen de ble tildelt i 1960. Fra første dag var det konflikter. Disse toppet seg i 1974 da den greske junta gjennomførte statskupp på Kypros og utropte Kypros som en del av Hellas. Tyrkia lot seg ikke be to ganger. I følge Kypros grunnlov var Tyrkia en av garantimaktene for Kypros uavhengighet, og nå hadde Tyrkia sjansen. To dager etter statskuppet rullet de inn med flyvåpen, tanks, soldater i fullt monn.

300.000 mennesker ble i 1974 tvangsflyttet mellom nord og sør på Kypros

De greske kuppmakerne forlot øya øyeblikkelig, President Erkebiskop Makarios flyktet til Maldivene, og gresk-kypriotene var forsvarsløse. De tyrkiske troppene forflyttet 250.000 greskættede kyprioter til Kypros sørlig del, og 50.000 tyrkisk-kyprioter til øyas okkuperte del. Rett og slett etnisk rensing. Deretter ble Nord-Kypros besatt av tyrkiske tropper, befolket av 100.000 innvandrere fra Anatoliahalvøya som regelrett overtok greskkypriotiske landsbyer og eiendommer. Intet land godkjenner okkupasjonen, ei heller den ensidige erklæringen om et uavhengig ”Turkish Republic of Northern Cyprus” som den okkuperte delen av Kypros kaller seg. De ter kun ett land som anerkjenner dette som en egen stat, nemlig okkupasjonsmakten Tyrkia.  Gjennom okkupasjonen forsvant hovedflyplassen hovedhavna, 70 % av turistindustrien, en rekke småindustrier og mye jordbruksarealer. Greskkypriotene måtte øyeblikkelig begynne å utvikle den sørlige 63 % som de fikk bo på. Det har de klart. Den frie delen av Kypros beskrives i en annen artikkel (trykk på Kypros).

 

Den kypriotiske regjeringen i Nicosia har gjennom alle okkupasjonsårene vært den anerkjente regjeringen for hele Kypros. Denne regjeringen har derfor bestemt at det er illegalt å reise direkte til Nord-Kypros. Det er en gjennomført handelsboikott av ”pseudorepublikken TRNC”, som gjør at det er svært dårlig økonomi i området. De gode nyhetene er imidlertid at myndighetene på begge sider nå har åpnet flere checkpoints på øya, som gjør at det er lovlig å komme inn til den okkuperte delen. Dette gjør man uten mye byråkrati, og det er denne måten man altså lovlig kan besøke de okkuperte områdene. Og – ja det er trist for alle greskkyprioter og tyrkiskkyprioter som mistet sin eiendom at det ikke komme ren god løsning på bordet for gjenforening av øya, men nå får de i det minste reise fritt fram og tilbake.

Dersom man er på charterferie på Kypros anbefaler jeg et par dager i nord. Landskapet er fortreffelig vakkert, strendene er øde, og her er det mange flotte landsbyer å se og oppleve. Du finner forresten ingen vakrere havneby en Kyrenia (Girne) på hele Kypros. Under beskyttelse av de ruvende sandstensmurene til det venetianske slottet, ligger en idyllisk liten havn med restauranter, barer, kaffesjapper og hoteller på rekke og rad. Etter at turister igjen fikk lov til å passere grensen mellom den greske og tyrkiske delen av den splittede øya i april 2003, har Kyrenia blitt en av de mest populære dagsturmålene på hele ferieøya. Det gir godt rom for ettertanke dersom man skulle havne midt oppi følgende scene på den okkuperte delen: Tyrkiske soldater marsjerer nedover gaten. Et militærorkester som spiller Uavhengighetsmarsjen, Tyrkias nasjonalsang.

I samtlige byer, store som små, finnes en statue sv den tyrkiske landsfader, Kemal Atatürk. Og på hver side av Atatürk heises det røde tyrkiske flagget side om side med det hvite og røde nordkypriotiske.

Vekstbransje nummer én er for tiden casinoer. Islamistene i Tyrkia fikk forvist casinoene i 1999, og bransjen flyttet dermed sin virksomhet til Nord-Kypros. I dag er det 30 casinoer her, og de fleste ligger i Kyrenia. I og med at det bryter med islamsk lov å spille med penger, blir tyrkiskkypriotene nektet adgang til casinoene, selv om mange lurer seg inn. Dette er laget for turistene og de greskkyprioter som reiser over grensen.  Ønsker man å shoppe er det egentlig forbudt i forhold til loven i den anerkjente delen av Kypros, men som regel skjer det ingen ting dersom man kjøper med seg noen handleposer og tar med sørover. Butikkutvalget i byens travle handlegater preges også av at Nord-Kypros er under handelsblokade fra den greske siden. Derfor florerer piratkopierte merkevarer over alt.

På veien  til eller fra Kyrenia bør du også legge turen innom den vesle landsbyen Bellapais, en vakker liten landsby med noen flotte romerske ruiner. En fottur opp St. Hilarion-fjellet hører også med på en utflukt i nord. Her skal  korsfaren Richard Løvehjerte i 1191 ha erobret det eventyraktige slottet som ga Walt Disney inspirasjon til det slottet han senere oppførte i Disneyland.

Den nordlige delen av Kypros kan ellers by på flotte landsbyer langs ”Cyprus Panhandle”, eller Karpashalvøya. Her ligger de små perlene på rekke og rad. Det er her man kan få gode og lange måltider til en rimelig penge. Det er her man kan komme i kontakt med gamle og unge tyrkiskkyprioter og få snakket litt i dybden om historie og framtid. Mange landsbyer her er forlatt, men bebos nå av tyrkiskkyprioter. Morphou (Güzelyürt) er en morsom landsby med et svært marked som er verdt å ta nærmere i øyesyn. Dersom man ønsker, kan man reise til Famagusta og se spøkelsesbydelen Varosha (Maras) som var det store turist- trekkplasteret før okkupasjonen i 1974. Den ligger som en spøkelsesby isiden den  gang. Den tyrkiske bydelen i Famagusta er interessant med sine barer og små restauranter. Mangel på turister gjør at man er svært høyt verdsatt av innbyggerne, og blir fulgt opp og passet på av hyggelige mennesker.

På sikt ser nok mange, både gresk – og tyrkiskkyprioter for seg at Kypros blir gjenforent som en føderasjon mellom to delstater.
Fra gresk side er det et ufravikelig krav at Tyrkia må sende hjem sine 20 000 soldater på øya, og det kreves samtidig at nærmere 100 000 tyrkiske nybyggere sendes tilbake til fastlandet.

Mange av de fordrevene krever sine eiendommer tilbake, så her er det mange skjær i sjøen.