Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Brussel/Bruxelles

Belgia med regionene Flandern, Wallonia og Brussel

Brussel er muligens Europas mest spennende by samtidig som den er Europas mest hemmelige. i hvert fall for nordmenn. Hva vet vi vel om Brussel og alle muighetene som fins der? Brussel befinner seg  en to-timers billig flytur fra Oslo. Sist gang jeg reiste kostet en tur-returbillett 1200 kroner. Brussel har 1 million innbyggere. 85% av dem er franskspråklige og 15% av dem er nederlandsk (flamskspråklige). Offisielt er de alle bilnguale. Brussel befer seg nemlig i en situasjon hvor byen er blitt et resultat av et alltid pågående belgisk kompromiss. På grunn av årelange språkstridigheter mellom de nederlandsktalende flamlenderne og de fransktalende wallonerne, ble Belgia på 1980-tallet gjort om til en føderativ stat med tre regioner. Brussel ble en egen region hvor både nederlandsk og fransk er offisielle, og man har plikt til å snakke begge språk, og kan stille krav til myndighetne om at man skal få bruke sitt morsmål i alle offisielle sammenhenger. I Flandern og Vallonia operer man med henholdsvis kun nederlandsk eller kun fransk. Brussel ligger omringet av Flandern. Det betyr at Brussel ikke kan utvide sine grenser, og at samtlige forsteder er kun nederlandskspårklige. Dersom en franskspråklig familie ønsker å bosette seg i en forstad rundt Brussel må de velge Rhode Sint Genesius, som har språkfasiliteter på fransk, eller lære seg nederlandsk for å kunne gifte seg, skrive selvangivelse og så videre på det språk som gjelder i kommunen.

I selve hovedstadsområdet gjelder prinsippet om offisiell bilingualisme. Det er forbudt å henge opp skilt med kun ett av språkene, folk som jobber i butikker, cafeer og på offentlige kontorer skal beherske begge språk. På T-banen og på jernbanestasjonene er språkene fordelt med eksakt 50/50. Hvilket språk som kommer først er avhengig av den som annonserer sitt morsmål. Er han franskspåklig kommer fransk først, er han nederlandskspråklig kommer nederlandsk først. Alt er avmålt til siste detalj. Ringer du Belgacom for å finne et telefonnummer må du trykke 1 for fransk og 2 for nederlandsk. Trykker du feil, får du et språk du kanskje ikke skjønner. Det er ikke gitt at den som svarer kan det andre språket.

På 1970-tallet var det nærmest umulig å klare seg med nederlandsk i Brussel. Ofte kunne man bli spyttet på dersom man prøvde seg med nederlandsk. De dagene er definitivt over. Vel har de franskspråklige problemer med å lære nederlandsk, og de har større problemer med nederlandsk enn det flamlenderne har med fransk. De franskspråklige mangler enhver motivasjon for å lære nederlandske, og synes det er forferdelig vanskelig og helt bortkastet, mens de nederlandskspråklige ikke har noe imot å lære fransk, de gidder bare ikke å bruke det så lenge deres landsmenn i sør ikke ønsker å beherske deres morsmål.  Men i dagens Brussel har mange forstått viktigheten av å beherske begge landets språk. Det er Flandern som er den drivende økonomiske kraft i dagens Belgia, og i alle statlige stillinger, for eksempel i utenrikstjenesten, i jernbaneverket, i Brussels Airlines må alle ansatte beherske begge språk. Dermed blir det jo de nederlandskspråklige som får de fleste sånne stillinger. Og det gjør de franskspråklige i Bruseel noe med. Skoler for flamske barn overfylles nå av franskspråklige barn. Mange sier at grunnen er at det er for mange innvandrerbarn på de franskspråklige skolene, derfor vil foreldrene ha barna på skoler der det bare er belgiere. Situasjonen er nok mer sammensatt, selvom det absolutt har en betydning.

Rent bortsett fra at Brussel egner seg veldig godt for et lengre opphold for språknerder som meg selv og sikkert Helene Uri, eller andre som liker å være språkpoliti, har byen veldig mye bra å by på. Først: Ja den har en enorm park, som er som en skog å regne, nemlig Zonienwoud eller Forêt des Soignes. Den strekker seg over 20% av Brussles areal og er et yndet utfartssted for byboerne på ettermiddager og i helger.

Brussel er full av attraksjoner, så jeg tar med de jeg synes er å anbefale. Det beste jeg vet i Brussel er å gå rett over Grand Place, ned Steenstraat7Rue des Pierres, krysse gata ved Beurs/La Bourse og gå rett inn i det nyrenoverte studenterkvarteret med små barer, en kosejazzklubb, mitt gamle forfalne kråkeslott av et hotell som heter La Pintière og hvor en restaurant fra hvert av Asias kuleste gourmetland har funnet veien. Her er det fullt av kule menensker, uteservering når værer tillater det, lange vinkvleder på jazzklubben og topp atmosfære.

Jeg nevnte Grand Place/Grote Markt. Det er selvfølgelig Brussels hovedattraksjon. Ingen tvil. Det er den mest staselige markedsplassen i verden. Det tror jeg alle er enige om. Arkitektur og atmosfære sier alt. Små uteserveringer, klassisk laserkonsert ved midnatt hele året, enorme fuglemarkeder, blomstermarkeder og antikvitetsmarkeder med jevne mellomrom gjør plassen om til folkehav og folkefest med jevne mellomrom. Av og til er det konserter, karneval, politiske møter og så videre. Plassen er flittig i bruk. Om sommeren samles backpackere og studenter fra hele verden. Fantastisk!

Rett rundt hjørnet fra Rådhuset går en gate nedover mot en annen attraksjon. Det er bare å følge turiststrømemn forbi alle vaffelkioskene (Brusselse Wafels/Gaufres bruxelloises) er verdenskjente og selges over en lav sko over alt i Belgia. Langs veien får man iskrem, belgisk sjokolade, tullete souvenirer – og der står han: Den lille gutten og pisser og pisser. Manneken Pis. Historien som gjorde ham til et ikon for Belgia har gått verden over og smeltet mangt et hjerte. Saken var at den lille sønnen til byens borgermester forsvant og ble borte i dagesvis. I sin forvilelse utlovte borgermesteren en stor belønning til den som kunne hjelpe ham, og sa samtidig at dersom sønnen ble funnet skulle man lage en statue av ham i eksakt den posisjon han var i da han ble funnet. Og voilà – slik ble det.

Brussels gamle del preges av brostensbelagte gater og idylliske hus og større bygninger. I de trange smugene på den andre siden av Grand Place finne rman maleriske smågater med restauranter på rekke og rad. Dessverre – og jeg er ærlig – disse restaurantene er turistfeller og sossefeller. Gå gjerne en tur i gamle Brussel og nyt alt det som er å se, inkludert folkelivet. Ta en øl på den gamle teaterbaren, inn et smug, hvor de serverer 50 av Belgias 450 ølsorter, men dropp restaurantene der. De er dyre, og amten er ikke av den kvaliteten man blir forespeilt. Dessuten maser kelnerne verre en kelnerne på Puerto Ricosenteret på Gran  Canaria, så det er egentlig bare til å miste mat av. Finn heller restauranter i andre deler av Brussel,en gate eller to nedenfor, i studentkvarteret, i handlegata Rue Neuve/Nieuwstraats sidegater. Der er maten billig og mye bedre.

Et annet must-see i Brussel er Atomium. Dette er Brussles svar på Eifeltårnet. Landemerket ligger et stykek utenfor bykjernen, emn er lett ilgjengelig via Metro fra Gae Central/Brussel Centraal  retning Heizel. Atomium har heiser og trapper, samt rulletrapper, og man kan gå inn i det enkelte atomene og se på de utstillinger som tiul enhver tid måtte være der. Ved siden av Atomium ligger Lille Europa, et EU i miniatyr, der alle landenes landemerker og kjennemerker er representert. Her ute finnes også et badeland og et stort kinokompleks. Man kan trygt gå på kino i Brussel. Filmene er alltid på originalspråket  med franske og nederlandske undertitler, en linje på hvert språk. Morsomt for språknerder å følge med!  Belgierne elsker å spise, så derfor er det flusst av spisesteder med alle mulige lands retter i området.

Til slutt, legg merke til detaljer i Brussel. byen er full av arkitektur og kunst. For eksempel er metrostasjonene utsmykket med vakreste og morsomste kunstverk. Her har malere og skulptører fått frie hender. Man kan i grunnen sitte en hel dag på Brussels T-bane bare for å se på utsmykningen av stasjonene.