Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Aurland – vakkert eventyr

Aurland var for meg inntil for et par dager siden en eller annen bortgjemt dalbygd langt unna. Nå er det det også sånn at det finnes et sted som heter Aurdal, og det å huske forskjellen på hvilken «Aur» som hører til hvor var ikke så lett. Men altså, Aurland, 1700 innbyggere ligger i Sogn og Fjordane, og er Norges vakreste overraskelse.

Det ligger altså noen bygder, blant andre Aurland, Flåm og Undredal der hvor Sognefjorden har to korte fjordarmer langt inn i landet. Til sammen blir dette Aurland kommune. Og, ja det er helt sjukt flott! Jeg fikk ikke nok av disse stedene. Sjekk egne beskrivelser av Flåmsbana og Undredal. Her kommer litt om Aurland, kommunesenteret.

Det er vanskelig å beskrive førsteinntrykket. Man kommer nedover fra fjellet på riksvei 52 fra Hol, og har etter hvert blitt vant til late sauer midt i veien, dårlige opplyste tunneler, monstermaster, vakkert fjellandskap, fossefall, små hytter, fjellvann og ødemark. Nedover fjellsiden går det raskt, og bremsene lukter brent. Så er man nede, og som om ingen ting var hendt: Der ligger Aurland. Ei lita bygd der husene ligger tett i tett langs fjorden. Alternativt klorer de seg fast oppover fjellsiden, enten i sentrum eller langs fjordarmen som heter Aurlandsfjorden.

 Man blir slått av to ord: Vakkert og trolsk. Tåka ligger over fjorden og gir små hull sånn at man kan se fossefall og høye fjell som forsvinner i fjorden på den andre siden. Den andre siden er ubebodd, bortsett fra Undredalen, som man kan se konturene av mellom tåke og skodde.

Her har altså tøffe sogninger klort seg fast og etablert et velfungerende og rikt samfunn. Kommunen er rik er den klare og tydelige beskjed fra mitt vertskap. Dette er en kraftkommune som sørger for lys og varme i utallige Oslohjem, og sånt noe blir det overskudd av. Vertskapet bare ler av Hardangerfolket som ikke vil ha monstermaster. «Bare tull, det går så fint her», er hennes uttalte mening om den saken. Og så er aurlendingene utrolig glade i Kjell Opseth. Muligens de eneste her i landet i tillegg til heimbygdingene hans som har noe særlig til overs for ham. Men tross alt, de har jo fått Lærdalstunnelen, som med sine 2, 8 mil forbinder Aurland med resten av fylket. Før var det kun båt for å komme til seg til Sogndal, og de andre veiene ut av dalen kunne gjerne være stengt vinterstid. Så Lærdalstunnelen har gitt aurlendingene skikkelig tilknytning til eget fylke. Vi vil ikke være hordalendinger, noe ordføreren har spøkt med et par ganger. Det blir neppe aktuelt.

 I Aurland er nynorsk det offisielle språket. Men, språkmannen Svennie kunne ikke dy meg. Uka før min ankomst ble det utgitt et reklamevedlegg for Aurlandsdagane i lokalavisen. Nynorsken her var ikke mye bedre enn det en gjennomsnittlig Osloelev presterer på hjemmestilen i sidemål. Her var det bokmålismer så det holdt. Vertskapet mitt lo godt, og mente at det er påvirkninga fra innflyttere. Men Aurland forblir nynorsk-kommune. Ingen tvil om det.  

Det er utrolig hva den lille bygda kan by på. Og det er forunderlig at det ikke er enda flere turister som finner veien til Aurland. Vel, kanskje ikke – det er jo allerede et hav av turister fra alle verdenshjørner som omdanner Flåm til et slags mini-FN i sommermånedene. Flåmsbana tiltrekker seg titusenvis. Cruiseskip fyller den lille havna i Flåm, spisestedene og hotellene opplever Klondykestemning hver sommer. Det nyter selvfølgelig både Aurland og Undredal godt av, og det kan godt hende at det blir bygd og åpnet for cruiseskiptrafikk i Aurland sentrum også. Aurlendingene er Sogn og Fjordanes svar på Møre og Romsdals sunnmøringer. Business er business.

Og businessen går bra i Aurland. Fram til 1970 hadde Aurland hele 19 fabrikker som produserte Aurlandssko. Nå er det bare en igjen, men til gjengjeld lages hver par for hånd.- Nye farger og semsket skinn er introdusert, og turister er hjertelig velkomne på besøk i den lille fabrikken. Her får man se hvordan de lager skoene, man kan lære om historien, og ikke minst kan man kjøpe sko. Det var en lett butikk: Et par sko til fabrikkpris koster ca. 1000.- kroner, og det du må forholde deg til en farge og semsket eller vanlig skinn. Ganske kule sko. Særlig etter at de ikke bare er brune, slik de var i min oppvekst. Aurland sentrum består av noen hoteller, rorbuer, et par matbutikker, en kul kafe med elendig gatekjøkkenmat, restaurant, sportsbutikk, svømmehall, løpebane og kino.

 Så anløper sightseeingferja som går mellom Flåm og Gudvangen kaien, så mange hopper på der for å få med seg den utrolig vakre Nærøyfjorden. Jepp, den står på Verdensarvlisten.

Aurland kan by på Norges eldste økologiske jordbruksskole. Den ligger vakkert til midt i naturen, og her læres framtidige agronomer opp til bærekraftig utvikling og sunn matproduksjon. Her er de både dyr, planter og blomster. Skolen har en liten økologisk butikk med spennende lokale produkter. Myndighetene viser dessverre ikke den nødvendige entusiasme for denne typen utdanning, så skolen her sliter, sier mitt følge. Synd, tenker jeg, dette er jo så absolutt et godt tilskudd.

 

Aurlandsfjorden innbyr til fiske og båtturer, og til og med til kalde sommerbad. Med brevann som raser ned i fjordarmen fra fjellsidene kan det aldri bli riktig god temperatur på badevannet, men aurlendingene er ikke snauere enn at de har laget en badevik midt i Aurland sentrum. Der er det landgrunt og trygt å bade.

Ja, og forresten, Aurland har sitt eget ølbryggeri med flere sorter øl. Og ølet er utrolig godt. Ægir er navnet, og det finnes i både blond, lys og  alevarianter. Ølet er så populært at bryggeriet ikke har kapasitet til å tilfredsstille etterspørselen. Det siste året har produksjonen blitt lagt til verdens beste ølland, nemlig Belgia. Da er man garantert god kvalitet. Produksjonen er på vei tilbake i disse dager til et større bryggeri i Flåm.

Følg med videre: Det kommer egne fortellinger fra Flåmsbana og Undredal