Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Om Svennie


Sven Erik Rise

Javel ja, her er altså hjemmesiden min. Og du har trykket på om Svennieknappen. Her skal jeg vel beskrive meg selv da, og det er ikke lett. Sammensatt som jeg er , impulsiv og ganske sikkert en ADHDpasient – hva kan jeg si?

Jeg begynner å bli en gammel mann og gamle menn har opplevd mye. Det har jeg – utrolig mye spennende har skjedd i livet mitt. Jeg er glad for det meste, og glad i de aller, aller fleste spennende mennesker jeg har hatt gleden av å møte og fortsatt holder kontakt med. En periode av livet mitt var det viktig å ha venner som jeg kunne praktisere språk med. Derfor sørget jeg for å etablere gode kontakter i hvert eneste land jeg besøkte, og mange av disse har etter hvert utviklet seg til å bli gode og varige vennskap. Etter hvert som jeg ble voksen spilte ikke språk og nasjonalitet så stor rolle, så nå tar jeg de vennene jeg kan få. Og jeg har fått mange, og mange veldig gode. De aller beste kom rekende på ei fjøl i løpet av tida jeg hadde på Gran Harry Canaria – der ble vennskap etablert og utviklet for livet.

Ja, som du skjønner, jeg er sosial. Men sosial betyr ikke å være sammen med folk hele tiden. Jeg setter stor pris på stillhet og ro, på egne Svenniedager, egne Svennieferier og egne Svenniekvelder.Det er tider da jeg kan meditere, roe meg helt ned, kanskje bar leke litt med fuglene, kjøre hardtrening uten å passe tiden, spise buddhistmat. Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på sånne dager.

Folk sier jeg er kreativ. Det stemmer sikkert. Jeg digger å lage ting, digger å finne på konsepter og se resultater. Av og til kan jeg jobbe i døgn etter døgn bare for å få til noe, for å bli ferdig med et prosjekt. Jeg er utålmodig og sikkert effektiv.

Ellers er jeg håpløs når det gjelder å fascineres av dialekter, språk og aksenter. Jeg klarer ikke å la være å tullesnakke på folks dialekt, eller tullesnakke dansk med dansker. Jeg bare må. De fleste ler og tar igjen, mens noen få blir sure. Det er aldri vondt ment fra min side.

Jeg er opptatt av buddhismen og tror nok ganske sterkt på en del av prinsippene og mytologien i theravadagrenen av buddhismen. Men en tro er en tro, og ens egen opplevelse av det guddommelige, det hinsidige eller det åndelige om man vil, er opp til hver enkelt. Derfor er min buddhisme modifisert og tilpasset det livet jeg lever.

Politisk er jeg en hard nøtt. Jeg har stemt litt forskjellig hver gang, men har komme til at egentlig er Miljøpartiet De Grønne mitt parti. Det er nemlig det eneste partiet som har programfestet dyrs rettigheter, som vil ha slutt på burhøns, dyretransport, pelsdyrnæringen, hvalfangst osv. De vil også ha dyrepoliti og dyreshelters i Norge. Så dette partiet ligger nær meg, samtidig som jeg liker Fabian Stang, så i lokalvalg vet jeg jaggu ikke.

Det jeg elsker over alt her i livet er å få jobbe med skole. Å gå inn i et klasserom å få snakke om det som interesserer meg mest til en gjeng tilhørere som gjerne vil lære av meg, og i tillegg få betalt for det er en gave. Jeg har digga det helt siden jeg var lærer for første gang – på Mælan Skole i Husbysjøen, helt til i dag når jeg underviser fransk på OPG. Jeg har vært innom alle mulige trinn i barneskolen, i ungdomsskole, på videregående. Har undervist på Lærerhøyskolen og på Universitetet i Oslo, på Friundervisningen og i datafirma. Så lenge jeg kan få snakke om det som interesserer meg er det vellykket. Jeg elsker det fortsatt., og gleder meg til fransktimene på OPG.

Språk er en stor lidenskap, det samme er dyr. Belgia er annen lidenskap. Du kan lese mer om Belgia under reiser. Skulle faktisk ønske jeg var halvt belgisk, men det er ikke så lett å få til.

Ellers digger jeg å jogge, og holder på med det overalt hvor jeg er. Film og musikk er kult og reiser til rare steder topper listen min.