Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Nominasjon til Nobels fredspris-sjokk

Av og til våkner jeg midt på natten og blir veldig engasjert i ett eller annet. Det skjedde i natt, og denne gangen hadde jeg lest om Garo Paylan. Han er tyrker med armensk bakgrunn, en av de få gjenlevende armenere i Tyrkia etter at de drepte 1,5 millioner under folkemordet og jaget resten av dem ut av sitt hjemland. Garo Paylan er politiker og er valgt inn i parlamentet for HDP, det kurdiske partiet i Tyrkia.

Paylan-feature

Garo Paylan er én av de veldig få parlamentrikere i Tyrkia (meg bekjent den eneste) som tør å ta ordet “genocide” i sin munn når han beskriver tilintetgjørelsen av samtlige kristne minoriteter i Det ottomanske riket. Dette ordet bruker han for å få andre representanter til å forstå hvor viktig de er at holdninger som favoriserer en enkelt gruppe mennesker i landet, og dermed gjør minoritetene til “second-class citizens” er en farlig vei å gå. Tyrkia er i ferd med å gjøre dette, eller rettere sagt, gjøre mer av dette under Erdogan, og Paylan vil gjerne advare mot en slik politikk fordi vi vet alle hva det førte til i 1915, og i årene før starten på folkemordet.

Uansett: Paylan ble permittert fra parlamentet på ubestemt tid, og tyrkiske politikere tar til ordet for at han får straff og blir fratatt sitt statsborgerskap fordi han brukte ordet: FOLKEMORD om det tyrkerne gjorde med armenerne, grekerne og assyrerne. Det han gjorde var å kalle det som skjedde med det rett navnet. Hva annet kan man kalle det når en stat dreper opp imot tre millioner av sine egne innbyggere fordi de har en annen tro enn resten av landet?

Jeg følte, som den turboen jeg av til er, at jeg måtte gjøre noe. Så jeg skrev et hyggelig brev til Nobel Fredspriskomitéen og spurte om ikke Paylan kunne være med i betraktningen til en fredspris. Jeg skrev langt, og jeg la ved masse dokumentasjon. Svaret var: Han kommer ikke  med i betraktningen i 2017 pga. frist for nominering, men han kan komme med i 2018 dersom en kvalifisert person nominerer ham. Med andre ord: Sven-Erik Rise er ikke kvalifisert Det er nesten ingen som er kvalifisert til å nominere kandidater. Jeg ante ikke noe om det, men jeg fant statuttene – og for meg er dette helt  sjokkerende og et eksempel på grov overstyring av en pris som skal handel om fred – så er det altså ingen vanlige mennesker som får lov til å nominere, men samfunnseliten – og ikke hvem som helst der heller. Faktisk parlamentarikere er kvalifiserte. Med andre ord: Putin, Trump, Erdogan, afrikanske despoter, Kim Jong Un. Eller så har vi dem som en gang har mottatt Noels fredspris selv: De Klerck, Yassir Arafat, Barrack Obama. eller noen som har sittet i Nobelkomiteen: Thorbjørn Jagland!

Her er statuttene:

Ifølge Nobelstiftelsens statutter regnes en nominasjon for gyldig dersom den er fremmet av en person som faller innenfor en av disse kategoriene:

  • Medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer (statsråder) samt sittende statsoverhoder
  • Medlemmer av Den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag og av Den internasjonale domstol i Haag
  • Medlemmer av l’Institut de Droit International
  • Universitetsprofessorer, professorer emeriti og førsteamanuenser i historie, samfunnsvitenskap, rettslære, filosofi, teologi og religionsvitenskap, samt universitetsrektorer, universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk
  • Personer som er tidligere mottakere av Nobels fredspris
  • Medlemmer av hovedstyret eller tilsvarende organ i organisasjoner som er tidligere mottakere av Nobels Fredspris
  • Fungerende og tidligere medlemmer av Den Norske Nobelkomite (fungerende komitemedlemmer må fremme sine forslag senest på første komitemøte etter 1. februar)
  • Tidligere konsulenter for Den Norske Nobelkomite

Kan noen som har greie på dette fortelle meg at jeg ikke er helt på bærtur? Dette må da være et eksempel på noe som er fullstendig udemokratisk og fullstendig politisk  styrt? Mange mennesker jobbe ri det små, mange bruker masse tid og krefter på fredsprosjekter og møter folk som gir alt de har for å løse konflikter og skape fred. Men de som gjør det må først tilhøre en av kategoriene over for å få lov til å nominere. Dette er en skam.

Her er brevet jeg skrev om Garo Paylan:

Jeg ønsker å nominere Garo Paylan som kandidat til å motta Nobels Fredspris 2017.

Jeg er et helt vanlig menneske, men med et engasjement utover det vanlige for menneskerettigheter i Tyrkia og for folkemordet på armenerne, fornektelsen av dette og for armenere og andre minoriteters svært vanskelig situasjon i Tyrkia i dag.

For ti år siden skjedde mordet på redaktøren Hrant Dink i avisen Agos, en tyrkisk-armensk avis som blir utgitt i Istanbul på begge språk. Hrant Dink tilhørte minoritetsgruppen armenere i Tyrkia, én av de ytterst få armenere som fortsatt bodde i sitt hjemland etter at Tyrkia drepte 1,5 millioner armenere i årene 1915 – 1923, og fordrev de resterende fra sitt hjemland. Deretter okkuperte de 90 % av det som tidligere hadde vært kjerneområdet fro armensk bosetning og kultur. Hrant Dink jobbet intenst med forsoning mellom Armenia og Tyrkia, armenere og tyrkere ved å fokusere på at Tyrkia må erkjenne folkemordet på armenerne og eksil-armenerne må slutte med lobbyvirksomhet for å få regjeringer rundt omkring i verden til å vedta folkemordet politisk. For sitt forsoningsarbeid, der han tok ordet folkemord i sin munn, ble han rettslig straffeforfulgt i Tyrkia, og var flere ganger på nippet til å bli fengslet. I den tyrkiske straffeloven, paragraf 301, klargjøres det at det er forbud mot å fornærme tyrkiskheten. Hrant Dink ble drept av en tyrkisk nasjonalist, og hundretusener av tyrkere var i opprør mot styresmaktene, og krevde paragraf 301 avskaffet.  Det skjedde ingen ting, og paragrafen benyttes flittig også i dag.

Man fornærmer tydeligvis tyrkiskheten på det groveste dersom man ytrer offentlig det faktum det er konsensus om blant historikere og jurister verden over, nemlig at drapet på 1,5 millioner armenere var et folkemord. Nobelprisvinner i litteratur, Orhan Pamuk, hevdet denne sannheten, og han ble også straffeforfulgt og måtte møte i retten. Takket være press fra resten av verden unngikk han straff.

I dagens tyrkiske parlament sitter en lovlig valgt representant fra partiet HDP (Peoples’ Democratic Party), et kurdisk-dominert parti, som ønsker at Tyrkia erkjenner folkemordet på armenerne.

I januar i år var grunnlovsendringer opp til diskusjon i det tyrkiske parlamentet. Grunnlovsendringer som Garo Paylan med flere frykter fordi nasjonalistpartiet (MPH) har en dominerende rolle i utformingen av tilleggene som skal komme.

Garo Paylan holdt derfor et innlegg i parlamentet der han tok medlemmene tilbake til tiden da opptakten for folkemordene på både grekere, assyrere og armenere fant sted. Han beskriver dette som en tragedie, og noe man for all del må unngå at gjentar seg. Han ønsket å understreke at den tyrkiske grunnlov må gjelde for alle mennesker i Tyrkia, uansett religiøs eller kulturell bakgrunn. Han var tydelig på at en del av forslagene ga ham et gufs fra en fortid da de ansvarlige for folkemordet på hans folk satte dagsorden for styre og stell i Tyrkia, og at representantene fra Nasjonalistpartiet minnet ham om mentaliteten til disse.

Han brukte så ordet folkemord for å vise hva konsekvensen av en slik mentalitet kunne føre til, og dermed ble han, med stemmene fra et overveldende flertall av representantene i parlamentet suspendert.  Det ble framsatt krav om at han måtte bli straffet for å bruke ordet «genocide», og han ble truet med lynsjing av tyrkiske nasjonalister.

For øvrig har Arif Kurtoğlu, en av de lokale lederne for Unionspartiet, anmeldt Paylan for uttalelsen og for å bidra til hat og revansjisme i samfunnet. Paylan risikerer nå å miste sin plass i parlamentet, og sitt tyrkiske statsborgerskap.

Garo Paylan risikerer både forfølgelse, fengselsstraff og å bli myrdet for sin uttalelse i parlamentet. Han er fortsatt suspendert og han mottar trusler fra tyrkiske nasjonalister. Allikevel står han på for å informere det tyrkiske samfunnet om viktigheten av å innrømme sine historiske feilgrep og å lære av dem slik at de aldri skjer igjen.

Jeg legger ved en artikkel, oversatt til engelsk, som Garo Paylan skrev i avisen Agos (på tyrkisk) 6.2.2017: http://armenianweekly.com/2017/02/06/paylan-lets-correct-this-historic-mistake-before-its-too-late/

404