Hallo der ute - her er hjemmesiden min!

Hvilket land valgte Gud til seg selv? Dag 2 Armenia

For mange år siden, da min kjære farmor, Kirsten Rise, havnet på gamlehjem viste hun meg alltid den ene boka hun hadde med seg som handlet om Georgia/Gruznija. Jeg leste den aldri, men hun leste i den dag etter dag og fortalte meg om hvordan forfatteren beskrev denne Sovjetrepublikken som: «Da Gud skapte verden hadde han en plan for hvordan hver folkegruppe skulle eie hvert sitt område. Gud beholdt kun et område, det vakreste av dem alle for seg selv, og det var Georgia».

10384821_10155526112415298_8720728647374832325_n

Jeg har aldri vært i Georgia, men jeg er overbevist om at denne forfatteren enten var i Armenia og trodde det var Georgia da han beskrev Georgia som Guds eget land, eller så kom han seg aldri over grensen til det som virkelig er Guds eget land. Nemlig Armenia eller Hayastan.

DSC01453

Armenia er verdens første kristne land og fra den tid og framover har armenerne virkelig bevist sin sterke gudstro. Landet er preget av enormt flotte klostre, kirker og khatchkars (steinkors som er utformet som rene kunstverk). I tillegg får jødenes lidelseshistorie kraftig konkurranse fra dette folket. Armenerne har til de grader blitt satt på prøve gjennom å være 2.rangs borgere i eget land, pogromer, drap, trusler, arbeidsleire, fordrivelser fra eget land, folkemord, underlagt Sovjetunionen og nå – rasisme, stengte grenser, trusler fra naboland og rett og slett mennesker som ikke vil kalle det de var utsatt for et folkemord. Armenernes to helligdommer Ani (den tidligere hovedstad med noe sånt som et hundretalls kirker) og Araratfjellet ligger i dagens Tyrkia – rett og slett okkupert. Men armenerne er noen tøffinger. De står på – politisk og på alle mulige måter for å få til forsoning med sine naboer, for å sikre en god framtid for seg selv og neste generasjon. Dette er en gjemt diamant. Og her kommer min beretning fra dag 2 i Guds eget område:

DSC01174

 

Sent på kvelden den 22.4 skjønte jeg at mannen fra Norge som skulle sende meg en sms med telefonnummeret til en engelskspråklig drosjesjåfør allikevel ikke kom til å gjøre det, så her var det bare å ta affære og ordne opp selv. Jeg hadde bestemt meg for å bruke dag 2 til å se så mye av Armenia som overhodet mulig, og da er privatsjåfør den beste løsningen. Ja, særlig ettersom prisen for en mann med en kanskje ikke helt EU-godkjent drosje for en hel dag skulle ligge på cirka 600 kroner. Jeg gikk ut på gata ved midnatt og rett bort til en gjeng som stod og hang ved en drosje. Ingen kunne mer engelsk enn hva jeg hadde lært på armensk. Det ble ytret en rekke enstavelsesord, hender og fingre, kropp og sjel ble brukt for å kommunisere – og til slutt ja da hadde jeg et telefonnummer og en deal med en fyr som heter Arman. Han skulle hente meg på hotellet iny (9) o’Clock neste morgen og turen til minst tre destinasjoner skulle komme på 35.0000 dram for hele dagen. Gjerne12 timer. 35.0000 dram blir vel 500 kroner.

Jeg fikk tatt en rask telefon til de eneste armenere jeg kjenner i Norge, og Erik lurte på om bilen hans var sikker. Jeg hadde riktignok ikke merket meg bilen, men noen sjanser må man vel ta – og fyren virket jo helt OK, og han hadde Taxiskilt på taket.

Klokken 8.55 dagen etter ringer Arman. Han er klar og står parkert utenfor hotellet. Jeg rusher ned, og ser en hølk, knust frontrute, masse bulker og ikke sikkerhetsbelte bak, men er man i Armenia så er man i Armenia, så her var det bare å komme seg av gårde. Jeg var happy, gledet meg virkelig til å se alt jeg hadde lest om, og ikke minst fant jeg ut at de omtrent 200 ord på armensk jeg hadde lært ville endelig komme fullt ut til nytte. Arman kunne mindre engelsk enn fuglene mine, så her var det bare å bryne hjernen og bruke armenske ord og fraser.  Jeg regnet ut at en time med armenskundervisning i Norge koster 250 kroner. Her fikk jeg altså 10 timer armenskundervisning, 10 timer sightseeing og privat fotograf for 500 kroner. Snakk om å være økonomisk, Svennie! Det ble jo nesten sånn at jeg ville tjene masse penger i tillegg til en super tur. (NB er ikke sunnmøring).

DSC01181

Første stopp var Khor Virap i Araratdalen. Dette var klosteret der en av den armenske kirkes grunnleggere kom. En vakker, liten bygning med verdens beste utsikt til Araratfjellet. Ararat består av to fjelltopper – Masis og Sismasis. Masis er den høyeste. Dette motivet er noe av det vakreste jeg har sett. Aller først kjøpte jeg en del duer som noen duster hadde fanget og fikk satt dem fri. Arman pekte og fektet og lurte på om de ville fly inn i Tyrkia, men de fløy rett mot Jerevan, hele gjengen.

DSC01178

Jeg gikk rundt med folkemord t-skjota mi og ble stoppet av omtrent hver eneste forbipasserende med spørsmål og hyll for mitt engasjement. Her ble  utvekslet masse på armensk – herregud hvilken bruk jeg fikk av strevet med å lære bare litt! Jeg snakket med armenere fra Libanon, Frankrike, USA, Russland – ja og Armenia – og jeg bare falt pladask. Utrolig hyggelige og interesserte hele gjengen.

DSC01203

Araratdalen er hjemstedet for alle de tre armenske nasjonalfrukter, druer, granateple og aprikoser. Her er det utrolig vakkert og utrolig frodig. Man ser Mount Ararat fra hver eneste krok. Det er som den ligger der for å minne armenerne om hvem de er – hvem Noahs Ark først kom til – og at Ararat en dag skal tilbake til sine rettmessige eiere.  Arman måtte stoppe bilen til stadighet. Her et bilde, der et bilde, og til slutt ville jeg gå ned til det tyrkiske grensegjerdet. Jeg løp av gårde og han løp etter. «You very, very crazy! Turk shoot. Never ever go near». Så det ble med at jeg så på gjerdet og gikk tilbake til bilen.

DSC01210

Sev surch, svart kaffe, haykakan garejour (armensk øl) og zugaran (toalett) ble etter hvert nødvendig, så jeg ba Arman om å stoppe i en landsby med en cafe. Ingen cafe å se, men en bitte liten butikk. Der stoppet han og jeg spurte om det ovenfor nevnte. Dermed bars det av gårde inn til butikkdamens stue der hele familien etter hvert samlet seg.

DSC01216

 

Det ble disket opp med kaffe, øl, vann og lavash, og det ble også disket opp med stor glede og latter over den gale mannen fra Norge som drev og kaklet ord og uttrykk på armensk. En av landsbyboerne hadde studert engelsk, og hun ble sendt bud på.

DSC01241

Hun ville gjerne vise med kalkunen sin og alle hønene. Jeg var ikke sen om å bli med. Dette er altså bare så kult – det må oppleves. Caféen var visst en gratiscafe, fordi ingen ville ta betalt. Jeg tvang dem til å ta litt i hvert fall, men nei det var ikke snakk. De burde kanskje ta litt for å investere i ny do, men som sagt: ikke en dram!

DSC01236

 

Arman så på klokka og viste, så nå måtte vi komme videre. Turen skulle gå gjennom utrolig vakkert aprikosetre –  og fjellandskap til Geghardklosteret. I bilen lagde vi morsomme konkurranser. Her var det om å gjøre for meg å komme på flest mulig armenske ord som sluttet på utuyn av type Shnorakalutyun, Vostikanutuyn, Tsehaspanutuyn og så videre, så skulle Arman si hva det var på engelsk. Han klarte bare ett: Tseghaspanutuyn – Genocide. Så drev med vi med rimord: Tsurt (kaldt), turk (tyrker), kurt (kurder). Han log og lo – og sa en gang i minuttet: «YOU ARE VERY, VERY, VERY «Så tok han seg til hodet og lo.

DSC01245

På veien ble det stopp for å tisse mer, og da stoppet han i grøfta og pekte: «Very big zugaran», deretter for å leke med kuer og nyte utsikten. Geghardklosteret er vel noe av det vakreste av klostre jeg har sett. Aller først ble det en minikonsert da jeg kjøpte en duduk, armensk fløyte, og stilte med opp sammen med de to folkemusikerne og lekespilte. Til stor glede for andre turister. Deretter stille besøk både inne og ute og samtale med presten. Vel, samtale – bytte av ord mellom engelsk og armensk, men vi forstod hverandre godt.

DSC01270

Turen gikk videre til Lake Sevan, den eneste av Armenias tre innsjøer som faktisk ligger i dagens Armenia. På veien stoppet vi på et enormt skiområde som i sin tid og fortsatt blir benyttet av russere og ukrainere for å trene til VM og OL.

DSC01321

 

Amazing sted med flotte løyper, enorme skiheiser og ganske så lekkert. Dette ligger ikke tilbake for noe vi finner i Alpene. Tshakhadzor er en stor landsby med flotte hoteller, casino og alt som skal til for å kalles et resort. Jeg tipper detter er en god inntektskilde for Armenia.

DSC01256

Siste del av sightseeingen var altså Lake Sevan. Utrolig vakkert, omringet av sandstrender, noen kirker, restauranter og ikke minst fjell. Her er det liv om sommeren kunne Arman fortelle i det vi gikk ut av bilen og holdt på å fryse i hjel. Her var det kaldt! Huttetu. Så vi gikk rett til nærmeste restaurant – hadde helt glemt å spise den dagen også – og fikk et eget rom!

DSC01330

Med telefon der kelneren kom dersom vi ringte og serverte de deiligste armenske retter. Khoravats må være en slags nasjonalgreie, alt blir grillet og vakkert tilberedt med en haug av salat og lavash. Vi fikk med oss kirken som stikker ut på en halvøy, og dermed var det kveld og vi måtte komme oss til Jerevan.

DSC01337

Arman tilbød tidlig morgenjogg dagen etter. Han er altså en av Armenias champions på 1000 meter og på maraton. Så det var avtalen – 8 o’Clock – dagen etter – morgenløp i botanisk hage i Jerevan. Hvor er guds eget område? Jeg tror det er Armenia.

DSC01328

“Gjett om det ble latter da jeg lekte at jeg var en tyrkisk kone med hijab”.

404